Jeg har lyst til å skrive om livet som mamma, kone, kristen, nordmann, husmor. Jeg har hatt blogg i mange år uten å skrive stort fordi jeg har høye forventninger til hvordan alt skal se ut, formidles, deles. Så jeg utsetter, glemmer, lengter, drømmer, og planlegger – men nå er tida kommet. Det er ikke behov for at alt skal være helt på stell før man kommer igang. Det er som jeg sier til 4-åringen vår, man blir flinkere av å øve, og da kan man ikke være redd for å tegne litt utenfor linjene. Så nå skriver jeg litt nå og da, om ikke annet for å bevise til gutten min at mamma også må øve, prøve og feile for å bli bedre til noe man har lyst til å klare.
Cheers!
a humble pursuit 